gallery: Hvordan finne frem til museet?
Tøjhusmuseet inngår vel knapt i den vanlige turistlysløypa, men er faktisk ikke så vanskelig å finne frem til. Det ligger rett ved siden av "Den sorte diamant", mindre kjent som Det Kongelige Bibliotek, og er åpent tirsdag-søndag 10-16. Mandag stengt.
14-APR-2007
Hine hårde dager: Utrustning av krigsskip fra Tøjhuset
14-APR-2007
Rekonstruksjon av mulig utforming av anlegget tidlig 1600-tall
14-APR-2007
Skipene kunne bukseres rett inn i Tøjhusanlegget
14-APR-2007
Modell av boremaskin
Modell av apparat for å bore ut kanoner. Kanonene ble gjerne støpt massive og måtte da bores ut i etterkant på en maskin som dette. Man ser her mekanikken for å dreie kanonen rundt det stillestående boret.
14-APR-2007
Modell av boremaskin
Her ser man den "forretningsmessige" enden av apparaturen. Man slipper gradvis kanonen ned på et bor, som dessverre mangler på denne originalmodellen. Bare for å sette ting i perspektiv her: Kanonen kan veie hva som helst opp til 3 tonn!
14-APR-2007
10-punds bakladekanon fra Anholt, 1500-tallet,
Dette er den eldste formen for skipsartilleri; bakladekanoner laget av smijernsringer som er sveiset sammen i en smie. De kunne bygges overraskende store, men var mildt sagt ikke særlig pålitelige. Det kan diskuteres hva som var farligst; å stå foran en slik kanon og bli skutt på, eller å stå bak den og skyte!
Kule og krutt satt i en slags "patron" som også utgjorde sluttstykket på kanonen. Man kunne dermed på forhånd lade et antall skudd og så bare bytte "patron" fortløpende inntil man var tom.
14-APR-2007
Et blikk ned i hallen hvor kanonene ligger.
Nærmest en 3-punds bakladekanon av smijern fra Anholt, 1500-tallet. Man ser hvor lange disse kanonene kunne bli. Lavetten var rett og slett laget av en tømmerstokk, og må ha strakt seg langt inn på skipsdekket. I motsetning til senere sjøartilleri benyttet man ikke rekylen til å rulle kanonen inn gjennom kanonporten etter skudd, det var jo bakladere dette her.
14-APR-2007
14-punds bakladekanon av støpejern, 15/1600-tallet,
Vel, det er en støpejernskanon, men... den ser fortsatt ut som en smijernskanon! Tekniske nyvinninger fant sted med bittesmå museskritt.
14-APR-2007
Til venstre: 14-punds bakladekanon av støpejern, 15/1600-tallet. Til høyre: lett smijernskanon, baklader. 1500-tallet.
Svivekanonen var en typisk antipersonellkanon som kunne finnes i nær sagt hundretall på et større krigsskip. Sjøkrig var fortsatt i stor grad "landkrig til sjøs" hvor man slåss med blanke våpen på (forhåpentligvis) fiendens dekk. Og da kunne slike småtasser være kjekke å ha!
14-APR-2007
Sluttstykket på en smijernskanon, 1500-tallet.
Sluttstykket ble altså ladd med krutt og kule, og så stappet nedi kanonen klar til skudd. Forbindelsen var mildt sagt ikke gasstett, så det må ha vært en smånervøs gjeng som skulle tenne ladningen på en slik.
14-APR-2007
48-punds bronsekanon, av type "Halv kartover". 1500-tallet.
Berget fra vraket av det lybske admiralskipet "Engelen" som sank 1565. Kanon fra Lübeck.
Disse kanonene er altså støpt i bronse, som var et materiale som var mye brukt til støpte kanoner til langt ut på 1700-tallet. De var lettere å lage og mye mer pålitelige i bruk enn støpejernskanoner inntil støpejernsteknikken var blitt svært mye mer raffinert enn den var på 1500-tallet. Dessverre var de også ca 4 ganger så dyre som tilsvarende støpejerns-skyts!
14-APR-2007
5-punds bronsekanon av type "Halv kartover", 1500-tallet.
Berget fra vraket av det lybske admiralskip "Engelen" som sank 1565. Kanon fra Lübeck.
14-APR-2007
5-punds bronsekanon av type "Halv kartover" , 1500-tallet
Bakenden av kanonen. Som dere ser har den knekt tvers av, formodentlig i forbindelse med senkningen av skipet. Kanonen er uforholdsmessig lang og slank, noe som er typisk for tidlig artilleri. Merk også den rike utsmykningen som er typisk for bronseskyts.
14-APR-2007
27 punds bronsekanon i støpejernslavett. 1600-tallet.
Gitt som gave fra Christian IV til hertugen av Oldenborg. Dette er en landkanon, på land-lavett, men det var ennå ikke noe skarpt skille mellom sjø- og landartilleri så den kunne utmerket godt ha vært brukt til sjøs også.
14-APR-2007
14-punder "Gammel Konge" (h) og 8-pdr "drage" (v). Begge fra 1600-tallet.
Til høyre en 14-punds bronsekanon av "Gamle Konger"-serien støpt i 1604 og berget fra vraket av orlogsskipet "Dannebroge" som sank under slaget i Køge Bugt i 1710. Til venstre en 8-pdr bronsekanon av type "drage", støpt i 1644 og likeledes berget fra "Dannebroge".
At kanonene var to-tre-fire mannsaldre gamle da skipet de satt på ble senket var langt fra noe uhørt. Utviklingen gikk langsomt og en kanon er jo tross alt bare et massivt metallrør med hull i. Den slites ikke så lett ut!
14-APR-2007
14-punder "Gammel Konge" (bak) og 8-pdr "drage" (foran). Begge fra 1600-tallet.
Bak en 14-punds bronsekanon av "Gamle Konger"-serien støpt i 1604 og berget fra vraket av orlogsskipet "Dannebroge" som sank under slaget i Køge Bugt i 1710. Foran en 8-pdr bronsekanon av type "drage", støpt i 1644 og likeledes berget fra "Dannebroge".
14-APR-2007
Engelske jernkanoner, ca 1600
(h) 6-pdr, (v) 8-pdr støpejernskanon støpt i England ca 1600.
Bronse var langt det foretrukne materialet, men det er slett ikke dermed sagt at støpejernskanoner var uhørte. En jernkanon var mye billigere å produsere enn en bronsekanon, men måtte lages en god del grovere i godset for å være noenlunde sikker på at den ikke skulle eksplodere som en annen bombe når man fyrte den av. Særlig England og Sverige benyttet støpejernskanoner i ganske stor grad.
14-APR-2007
Engelske jernkanoner, ca 1600
(bak) 8-punder støpejernskanon, (foran) 6-punder. Begge kanoner er støpt i England ca 1600
Typisk nok er jernkanonene nær udekorerte, i motsetning til samtidige bronsekanoner. Jernkanoner var en "quick and dirty" måte å skaffe seg mye skyts, fort, billig, når man trengte det. Bronsekanoner derimot var en investering, og ble kostet på mer på alle måter.
14-APR-2007
Engelske jernkanoner, ca 1600
(bak) 8-punder støpejernskanon, (foran) 6-punder. Begge kanoner er støpt i England ca 1600
Merk utformingen av kanonenes bakende og drue.
14-APR-2007
Danske bronsekanoner, 1600-tallet
Ukjent type og kaliber (jeg mistet bildet av museumsplakettene...). Men uansett, de er danske, av bronse, og er fra 1600-tallet.
Så vidt jeg husker er dette kanoner som ble brukt til sjøs, alle sammen. Det er en rik variasjon i utformingen av detaljene på dem.
14-APR-2007
Rapert (kanonlavett) til skipsbruk.
Berget fra skipet "Snarensvend" som ble senket ved Kronborg i 1658.
Utformingen er ganske klassisk, selv om dette eksemplaret ikke er utstyrt med hjul.
14-APR-2007
Rapert (kanonlavett) til skipsbruk.
Berget fra skipet "Snarensvend" som ble senket ved Kronborg i 1658.
14-APR-2007
6-punds bronsekanon av Hærens og Flåtens system 1673.
14-APR-2007
6-punds bronsekanon av Hærens og Flåtens system 1673.
14-APR-2007
6-punds bronsekanon av Hærens og Flåtens system 1673.
Merk hvor forskjellig utformingen her er i forhold til de to engelske jernkanonene øverst på siden.
14-APR-2007
(v) 18-punds og (h) 12-punds bronsekanoner av Hærens system 1687.
14-APR-2007
Bronsekanoner, ukjent type og kaliber. 1600-tallet.
Merk utformingen av forsterkningen av munningen på disse kanonene.
14-APR-2007
Dekorasjoner på bronsekanon, ukjent type og kaliber. 1600-tallet.
Merk kongemonogram og valgspråk.
14-APR-2007
8-punds støpejernskanoner
Beregnet som festnings- og sjøartilleri.
14-APR-2007
2 stykk 8-punds støpejernskanoner til festnings- og sjøartilleri.
14-APR-2007
12-punds svensk bronsekanon
Brukt i Øresundsslaget i 1658.
14-APR-2007
12-punds bronsekanon, svensk
Skadene på kanonens bakre del er anslag fra fiendens kanonkuler.
14-APR-2007
12-punds bronsekanon, svensk
Nærbilde av kampskadene. En må nok regne med at det var noe svinn blant kanonmannskapene!
14-APR-2007
Bronsekanoner, ukjent type og kaliber.
14-APR-2007
Bronsekanoner, ukjent type og kaliber.
Merk variasjonen i fasong og utførelse på druen. På de to bakerste er jo druen faktisk utformet som en drueklase!
14-APR-2007
(bak) 18-punds og (foran) 12-punds bronsekanoner
Kanonene er av Hærens system 1687.
14-APR-2007
(bak) 18-punds og (foran) 12-punds bronsekanoner
14-APR-2007
"Kuglesnegl" fra festningsverk
En innretning som ble brukt til å gløde kanonkuler over åpen ild. For en seilskute var det ytterst usunt å bli beskutt med slikt gods!
14-APR-2007
Svensk 18-pund "Finbanker", 8-punds kanon System 1683, 8-punds kanon System 1692
(v) 18-pund støpejernskanon "Finbanker". Svensk. (midten) 8-punds støpejernskanon av Flåtens system 1683. (h) 8-punds støpejernskanon av Flåtens system 1692
Store mengder svensk artilleri falt Danmark-Norge i hende, særlig under Store Nordiske Krig, og disse kanonene gjorde god tjeneste i mange år etterpå ombord på danske krigsskip.
Merk spesielt 8-punderen av System 1692, dette skytssystemet ble produsert i svært store antall i alle kalibre og var så nær man kan komme en "standard" dansk marinekanon på 1700-tallet. Bygger du en dansk 1700-talls skute og er i tvil: Bruk System 1692. Verre er det ikke.
Rundt 1700 begynte man å få skikk på produksjonen av støpejernskanoner og de hadde blitt så pålitelige at man kunne bruke dem i stor stil. Eneste grunn til å fortsatt bruke bronse var prestisjeformål, de kunne pusses fine og blanke og pyntet godt opp. Slett ingen dårlig grunn forresten, sett med datidens øyne!
14-APR-2007
"Finbaker", 8-pdr 1683, 8-pdr 1692
(foran) 18-pund støpejernskanon "Finbanker". Svensk. (midten) 8-punds støpejernskanon av Flåtens system 1683. (bak) 8-punds støpejernskanon av Flåtens system 1692
14-APR-2007
"Finbaker", 8-pdr 1683, 8-pdr 1692
(bak) 18-pund støpejernskanon "Finbanker". Svensk. (midten) 8-punds støpejernskanon av Flåtens System 1683. (foran) 8-punds støpejernskanon av Flåtens System 1692.
Merk forskjellen i fasong på kanonens bakende. Dette vil være godt synlig på en modell!
14-APR-2007
24- og 36-punds bronsekanoner
(v) 24-punds bronsekanon av Flåtens system 1673. (h) 36-punds bronsekanon av Flåtens system 1687
14-APR-2007
24- og 36-punds bronsekanoner
(foran) 24-punds bronsekanon av Flåtens system 1673. (bak) 36-punds bronsekanon av Flåtens system 1687
14-APR-2007
24- og 36-punds bronsekanoner
(bak) 24-punds bronsekanon av Flåtens system 1673. (foran) 36-punds bronsekanon av Flåtens system 1687
14-APR-2007
12-punds støpejernsmorter av Flåtens system 1692
Det vi hittil har sett har vært kanoner, flatbaneskyts som skyter kanonkuler i flat bane rett på fienden. Denne kameraten her er derimot en morter, en slags bombekaster, som skyter en hul, kruttfylt granat i krum bane høyt opp i luften og (forhåpentligvis) ned på fienden. Har man ekstra flaks brenner lunten opp i rett tid også slik at granaten eksploderer før fienden rekker å slukke lunten.
Dette er ikke noe presisjonsvåpen. Det ble brukt til å bombardere byer. Å treffe noe mindre enn som så kunne man stort sett glemme. Spesielle bombarderfartøyer ble bygget for å føre disse våpnene, de var svært solid bygget fordi rekylen fra en morter ville sende våpenet rett gjennom bunnen på et skip bygget på normal måte!
14-APR-2007
12-punds støpejernsmorter av Flåtens system 1692
Som man ser er det overhode ingen muligheter for å justere dette våpenet. Man sikter ved å svinge hele skipet morteren er montert på, man bestemmer skuddlengden ved å variere kruttmengden man lader med.
14-APR-2007
12-punds støpejernsmorter av Flåtens system 1692
Et blikk ned i løpet på morteren. Du ser det lille kruttkammeret hvor drivladningen ble plassert, en liten detalj som skiller en morter fra en vanlig kanon.
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
(v) 12-punds bronsekanon, svensk. Erobret 1678. Berget fra vraket av "Dannebrog", s.1710. (m) 18-punds støpejernskanon, svensk, "Finbanker". Trolig erobret under Skånske Krig 1675-79. (h) 18-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Formodentlig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20.
Alle disse kanonene ble formodentlig brukt mot sine gamle eiere med liv og lyst. Om kaliberstørrelsen varierte litt mellom Danmark-Norge og Sverige spilte ingen rolle; kanonkulene man ladet med passet bare sånn noenlunde uansett. Noen millimeters slark fra eller til var ett fett.
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
(foran) 12-punds bronsekanon, svensk. Erobret 1678. Berget fra vraket av "Dannebrog", s.1710. (midten) 18-punds støpejernskanon, svensk, "Finbanker". Trolig erobret under Skånske Krig 1675-79. (bak) 18-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Formodentlig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20.
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
(bak) 12-punds bronsekanon, svensk. Erobret 1678. Berget fra vraket av "Dannebrog", s.1710. (midten) 18-punds støpejernskanon, svensk, "Finbanker". Trolig erobret under Skånske Krig 1675-79. (foran) 18-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Formodentlig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20.
Man ser at "Fladbunderen" faktisk er helt flat bak. Den bærer i likhet med "hulbunderen" sitt navn med rette!
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
(v) 24-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig, 1709-20. (m) 12-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20. (h) 12-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Hulbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20.
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
(bak) 24-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig, 1709-20. (midten) 12-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20. (foran) 12-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Hulbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20.
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
(foran) 24-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig, 1709-20. (midten) 12-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20. (bak) 12-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Hulbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20.
14-APR-2007
Svenske kanoner, ca 1700
(v) 6-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20. (h) 3-punds bronsekanon, svensk.
14-APR-2007
Svenske kanoner, ca 1700
(bak) 6-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20. (foran) 3-punds bronsekanon, svensk.
Som man ser er det ikke så stor forskjell i fysisk størrelse på en 3- og en 6-punder, selv om sistnevnte skyter dobbelt så tunge kanonkuler.
14-APR-2007
Svenske kanoner, ca 1700
(bak) 6-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder". Trolig erobret under Store Nordiske Krig 1709-20. (foran) 3-punds bronsekanon, svensk.
14-APR-2007
Danske jernkanoner samt haubits, ca 1700
(v) 6-punds støpejernskanon av Flåtens System 1683. (m) 4-punds støpejernskanon av Flåtens System 1692. (h) 36-punds støpejernshaubits av Flåtens System 1692.
Haubitsen til høyre er en rett så morsom sak faktisk. Vi har jo sett en morter allerede, som skjøt granater i krumbane opp i luften og ned på fi. En haubits skyter også eksplosive granater akkurat som morteren, men skyter dem direkte mot fienden i flat bane akkurat som en kanon. 36-punder haubitsen er Mike Tyson-varianten av haubitser, de var normalt mellom 4 og 12 pund og ble brukt til å bevæpne skipsbåter. Denne 36-punderen derimot var intet mindre enn bredsideskyts på de største orlogsskipene, i tiden rundt Store Nordiske Krig var det vanlig å erstatte ett par med vanlige kanoner med ett par av disse 36-punds haubitsene.
Hvor smart det var å rote rundt med eksplosive granater med en lunte som skulle tennes rett før man kunne skyte, på et rullende skipsdekk, i mørke, under fiendtlig ildgivning, skal være usagt. Uansett var dette en praksis som ikke ble videreført.
14-APR-2007
Danske jernkanoner samt haubits, ca 1700
(foran) 6-punds støpejernskanon av Flåtens System 1683. (midten) 4-punds støpejernskanon av Flåtens System 1692. (bak) 36-punds støpejernshaubits av Flåtens System 1692.
Man ser hvor kort og stumpete den massive haubitsen er. Faktisk er den ikke boret ut hele veien engang, boringen stopper ved tappene omtrent. Den ekstra lengden er bare for at man skal kunne parkere haubitsen i en vanlig kanonrapert akkurat som de normale kanoner.
14-APR-2007
Danske jernkanoner samt haubits, ca 1700
(bak) 6-punds støpejernskanon av Flåtens System 1683. (midten) 4-punds støpejernskanon av Flåtens System 1692. (foran) 36-punds støpejernshaubits av Flåtens System 1692.
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
Et knippe 18-punds støpejernskanoner av typene "Svensk Fladbunder" (til venstre) og "Svensk hulbunder" (de øvrige)
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
Et knippe 18-punds støpejernskanoner av typene "Svensk Fladbunder" (den forreste) og "Svensk hulbunder" (resten)
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
Et knippe 18-punds støpejernskanoner av typene "Svensk Fladbunder" og "Svensk hulbunder". Man ser hvorfor "hulbunderne" heter så.
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
8-punds støpejernskanoner, svenske, "Svensk Hulbunder".
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
8-punds støpejernskanoner, svenske, "Svensk Hulbunder".
14-APR-2007
Svenske jernkanoner, ca 1700
8-punds støpejernskanoner, svenske, "Svensk Hulbunder".
14-APR-2007
24-punds støpejernskanon, Flåtens System 1692
14-APR-2007
24-punds støpejernskanon, Flåtens System 1692
24-punderen var ryggraden i den danske skipsartilleriet. Den ble brukt til å væpne nedre kanondekk på alle unntatt de aller største orlogsskip. Og system 1692 er den absolutt vanligste modellen av 24-punder.
14-APR-2007
24-punds støpejernskanon, Flåtens System 1692
14-APR-2007
Danske jernkanoner, ca 1800
(v) 36-punds støpejernskanon av Flåtens System 1786. (h) 24-punds støpejernskanon av Flåtens System 1804.
System 1786 var et bare delvis vellykket forsøk på å endelig bytte ut System 1692 med noe bedre, dvs noe lettere, mindre og mer letthåndterlig. System 1804 var en forbedret variant over samme tema, men med betydelige forbedringer i detaljene.
14-APR-2007
Danske jernkanoner, ca 1800
(bak) 36-punds støpejernskanon av Flåtens System 1786. (foran) 24-punds støpejernskanon av Flåtens System 1804.
Man ser hvor kort 1786-modellen er i forhold. Merk hvor mye enklere i utføringen 1804-modellen er. Merk også hvordan den faktisk har støpt inn kanonsikte og festepunkter for flintlås.
14-APR-2007
Danske jernkanoner, ca 1800
(bak) 36-punds støpejernskanon av Flåtens System 1786. (foran) 24-punds støpejernskanon av Flåtens System 1804.
Man ser også her hvor enkelt 1804-systemet er i forhold til sine forgjengere.
14-APR-2007
6-punder i rapert, ca 1770
6-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder" montert i skipsrapert fra 1771.
Raperten er klassisk i utførelsen. De hadde denne utføringen i alle europeiske flåter fra et stykke ut på 1700-tallet til langt ut på 1800-tallet.
14-APR-2007
6-punder i rapert, ca 1770
6-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder" montert i skipsrapert fra 1771.
14-APR-2007
6-punder i rapert, ca 1770
6-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder" montert i skipsrapert fra 1771.
14-APR-2007
6-punder i rapert, ca 1770
6-punds støpejernskanon, svensk, "Svensk Fladbunder" montert i skipsrapert fra 1771.
14-APR-2007
24-punder i rapert, ca 1800
24-punds støpejernskanon av Flåtens System 1692, berget fra skipe "Indfødselsrætten", sunket 1801, i rapert.
Den ru overflaten på kanonen skyldes en hårdhendt konserveringsprosess da kanonen ble berget opp fra havbunnen for omtrent hundre år siden.
14-APR-2007
18-punds karronade, engelsk.
Trolig erobret under Englandskrigene 1807-14.
14-APR-2007
18-punds karronade, engelsk.
En karronade er en svært avstumpet avart av vanlige kanoner. Tanken var å lage et lett, lite mannskapskrevende våpen som kunne skyte en svært tung kanonkule på relativt kort hold. De ble introdusert i den britiske flåte under den amerikanske revolusjonskrigen og ble raskt vanlige i alle flåter.
14-APR-2007
18-punds karronade, engelsk.
14-APR-2007
24-punds karronader, franske. 1800-tallet
14-APR-2007
12-punds karronade, system 1833.
Brukt på flåtens kanonbåter.
14-APR-2007
12-punds karronade, system 1833.
14-APR-2007
Danske jernkanoner, System 1833
(v) 60-punds kanon, Flåtens System 1833. Brukt på panserfregatten "Dannebrog" i 1864. I midten 30-punds kanon av System 1833, brukt på fregatten "Tordenskiold" i 1864. Til høyre 30-punds kanon av System 1833, brukt på fregatten "Niels Juel" i 1864.
14-APR-2007
Danske jernkanoner, System 1833
(foran) 60-punds kanon, Flåtens System 1833. Brukt på panserfregatten "Dannebrog" i 1864. (midten) 30-punds kanon av Flåtens System 1833. Brukt på fregatten "Tordenskjold" i 1864. (bak) 30-punds kanon av Flåtens System 1833. Brukt på fregatten "Niels Juel" under slaget ved Helgoland i 1864.
14-APR-2007
Danske jernkanoner, System 1833
(foran) 60-punds kanon, Flåtens System 1833. Brukt på panserfregatten "Dannebrog" i 1864. (midten) 30-punds kanon av Flåtens System 1833. Brukt på fregatten "Tordenskjold" i 1864. (bak) 30-punds kanon av Flåtens System 1833. Brukt på fregatten "Niels Juel" under slaget ved Helgoland i 1864.
14-APR-2007
Dansk riflet granatkanon, System 1833/1862
18-punds riflet forladekanon av Flåtens System 1833/1862. Brukt på fregatten "Jylland" under slaget ved Helgoland i 1864.
Dette er altså en eldre kanon som i ettertid har blitt boret opp og riflet for større rekkevidde og presisjon. Denne skjebnen ble også mange 1700-talls bronsekanoner til del.
14-APR-2007
Dansk riflet granatkanon, System 1833/1862
14-APR-2007
Dansk riflet granatkanon, System 1833/1862