gallery: Hvordan finne frem til museet?
Tøjhusmuseet inngår vel knapt i den vanlige turistlysløypa, men er faktisk ikke så vanskelig å finne frem til. Det ligger rett ved siden av "Den sorte diamant", mindre kjent som Det Kongelige Bibliotek, og er åpent tirsdag-søndag 10-16. Mandag stengt.
14-APR-2007
Hine hårde dager: Utrustning av krigsskip fra Tøjhuset
14-APR-2007
Rekonstruksjon av mulig utforming av anlegget tidlig 1600-tall
14-APR-2007
Skipene kunne bukseres rett inn i Tøjhusanlegget
14-APR-2007
Modell av boremaskin
Modell av apparat for å bore ut kanoner. Kanonene ble gjerne støpt massive og måtte da bores ut i etterkant på en maskin som dette. Man ser her mekanikken for å dreie kanonen rundt det stillestående boret.
14-APR-2007
Modell av boremaskin
Her ser man den "forretningsmessige" enden av apparaturen. Man slipper gradvis kanonen ned på et bor, som dessverre mangler på denne originalmodellen. Bare for å sette ting i perspektiv her: Kanonen kan veie hva som helst opp til 3 tonn!
14-APR-2007
10-punds bakladekanon fra Anholt, 1500-tallet,
Dette er den eldste formen for skipsartilleri; bakladekanoner laget av smijernsringer som er sveiset sammen i en smie. De kunne bygges overraskende store, men var mildt sagt ikke særlig pålitelige. Det kan diskuteres hva som var farligst; å stå foran en slik kanon og bli skutt på, eller å stå bak den og skyte!
Kule og krutt satt i en slags "patron" som også utgjorde sluttstykket på kanonen. Man kunne dermed på forhånd lade et antall skudd og så bare bytte "patron" fortløpende inntil man var tom.
14-APR-2007
Et blikk ned i hallen hvor kanonene ligger.
Nærmest en 3-punds bakladekanon av smijern fra Anholt, 1500-tallet. Man ser hvor lange disse kanonene kunne bli. Lavetten var rett og slett laget av en tømmerstokk, og må ha strakt seg langt inn på skipsdekket. I motsetning til senere sjøartilleri benyttet man ikke rekylen til å rulle kanonen inn gjennom kanonporten etter skudd, det var jo bakladere dette her.
14-APR-2007
14-punds bakladekanon av støpejern, 15/1600-tallet,
Vel, det er en støpejernskanon, men... den ser fortsatt ut som en smijernskanon! Tekniske nyvinninger fant sted med bittesmå museskritt.
14-APR-2007
Til venstre: 14-punds bakladekanon av støpejern, 15/1600-tallet. Til høyre: lett smijernskanon, baklader. 1500-tallet.
Svivekanonen var en typisk antipersonellkanon som kunne finnes i nær sagt hundretall på et større krigsskip. Sjøkrig var fortsatt i stor grad "landkrig til sjøs" hvor man slåss med blanke våpen på (forhåpentligvis) fiendens dekk. Og da kunne slike småtasser være kjekke å ha!
14-APR-2007
Sluttstykket på en smijernskanon, 1500-tallet.
Sluttstykket ble altså ladd med krutt og kule, og så stappet nedi kanonen klar til skudd. Forbindelsen var mildt sagt ikke gasstett, så det må ha vært en smånervøs gjeng som skulle tenne ladningen på en slik.
14-APR-2007
48-punds bronsekanon, av type "Halv kartover". 1500-tallet.
Berget fra vraket av det lybske admiralskipet "Engelen" som sank 1565. Kanon fra Lübeck.
Disse kanonene er altså støpt i bronse, som var et materiale som var mye brukt til støpte kanoner til langt ut på 1700-tallet. De var lettere å lage og mye mer pålitelige i bruk enn støpejernskanoner inntil støpejernsteknikken var blitt svært mye mer raffinert enn den var på 1500-tallet. Dessverre var de også ca 4 ganger så dyre som tilsvarende støpejerns-skyts!