Modellen skrått aktenfra. Som dere ser er det snakk om et lite linjeskip på 58 kanoner, snekret sammen av det som var igjen etter at britene hadde plyndret marineverftet i Købehavn i 1807.

Mesanrøst og livbåt. En må vel kunne kalle det en livbåt, den henger jo i daviter og gode greier!

Midtskipet. Av interesse er formen på hullet i dekket, avrundet i alle hjørner. Tidligere var det jo separate gangbruer som løp langs skipssiden fra bakk til skanse, men på dette tidspunktet har det hele grodd sammen til et sammenhengende dekk.

Forskipet. Merk ankrene igjen. Den lave, smale gallionen er tidstypisk. Merk også hvordan man på dette tidspunkt har tatt i bruk kjetting her og der i riggingen.

Baugspryd og klyverbom. Merk dolfinen, som stikker rett ned fra enden av baugsprydet. Bardunen som går fra enden av klyverbommen går via enden på dolfinen og opp til baugsprydet, foran blinderåen. Den observante vil se at det er umulig å sette seil under blinderåen, siden barduneringen til baugsprydet er i veien - råen er på dette tidspunkt kun der for å bidra til avstagningen av klyver- og jagerbom.

Bakken. Merk hvordan kranbjelkene løper akterover på dekk, og hvilken mengde med løpende rigg som er beslått rundt foten av formasten.

Forstangen, med mersseil og saling. Litt atypisk er det vevlinger også i vantene til bramstangen.

Skansedekk og foten av stormasten.

Store stang, store mersseil, store saling og store bramseil.

Store bramstang, store bramseil, store røyl.

Kryss mers, mesan, mesantoppseil, kryss mersseil. Det trekantede mesantoppseilet er svært uvanlig, bruken av dette seilet på fullriggere ser ut til å ha vært noe av en dansk spesialitet på denne tiden.

Kryss bramstang, kryss bramseil, kryss røyl.

Mesantoppseil. Eller hva det nå heter - dette seilet hører strengt tatt ikke hjemme i en råseilrigg :) Uansett - det er en diger jævel!

Kryss bramseil og røyl.

Store bramseil og røyl.

Forre mersseil.

Kryss stagseil (beslått) og kryss stengestagseil. Merk også bolinene til kryss mersseil, og hvordan brasene til bergineråen løper forover og krysser over til bakre vant på motsatt side.

Store stagseil (beslått) og store stengestagseil.

Forre stagseil, et typisk uværsseil. Merk at det er satt fra et eget stag som løper fra musen på forstaget ned til stroppen som forstaget er festet til nede på baugsprydet.

Indre og ytre klyver igjen.

Baugspryd, dolfin, blinderå.

Oversiktsbilde over baugsprydet, ytre del.

Forre bramseil og røyl.

Store bramstagseil, store bovenbramstagseil

Store bramseil, store røyl

Mesantoppseil, råseilene på mesanmasten

Foten av stormasten

Nærbilde av formerset

Forre bramstang. Merk at det ikke er noen saling her oppe.

Store saling

Kryssmerset

Kryss bramstang

Forvantet

Stormasten

Store mers og stagene