Som på så mange andre krigsskip - det ble montert på mye rare saker underveis i skipets levetid, til fortrengsel for andre ting, og hun var ganske så annerledes når hun ble tatt ut av tjeneste enn hun var når hun startet karrieren.

Konstruksjonen til høyre er en slags bunker for Terne antiubåtraketter. Taket er delt i to og sklir til side for å blottlegge rakettene slik at de kan skytes ut.

Foran Terne-installasjonen står det et bemannet kanontårn med to tretommers kanoner, 76.2 mm kaliber altså, L/50, en klassiker fra slutten av andre verdenskrig. Det er ikke noen automatisk mating av ammunisjon, den må lempes fra en heis i forkant av Terne-anlegget over til lader som står her og som så mater den inn i kanonen. I sjøgang må man pent regne med at skuddhastigheten således kan synke dramatisk!

Du ser to granater av aktuelt kaliber.

Vi har et skyttersete på hver side av installasjonen og ett her i midten, pluss at laderne altså står delvis inni og delvis utenfor tårnet.

Tretommeren er laget for luftvern, granaten er lovlig liten til å gjøre noe stort inntrykk på et skip. Opprinnelig stod et slikt tårn på både for- og akterdekk, den akterut er for lengst demontert for å gi plass og vekt til annet utstyr. Nå står det en 40mm Bofors der i et lite kanontårn.

Det er en slik på hver side av overbygget.

To bokser med fire raketter i hver. I det hele tatt er det mye ymse luftvern om bord, vi finner tretoms tvillingtårn, en 40mm Bofors, to 20mm maskinkanoner, to 12.7mm maskingeværer og altså Sea Sparrow. Man skulle tro en større grad av standardisering ville gjort livet lettere for alle involverte.

Vi befinner oss nå langt forut, rett under Terne-installasjonen på fordekk. Dette er øvre etasje av magasinet, hvor rakettene klargjøres for bruk før de sendes opp til selve oppskytningsrampen på dekksnivå.

Første regel i kryptoklubben er at vi ikke snakker om kryptoklubben... dette rommet var HEMMELIG, med store bokstaver.