Man tager altså et plankeemne, dobbelt så tykt som planken skal ende opp med å være, og hugger vekk materiale slik at man står igjen med en tynnere planke med disse utstikkende "klossene". Ikke spesielt effektiv bruk av materiale, men de visste nok utmerket godt hva de drev med disse gamle vikinger.

Oseberg er elegant så det er til å grine av, men har dessverre vist seg å seile som en potetsekk. Den skitne lille hemmeligheten er at skrogformen bare er en kvalifisert gjetning - når Oseberg ble gravd ut av haugen sin var det en IKEA-flatpakke man fikk ut; kjølen var det høyeste punktet på skipet. Tonnevis med fyllmasse oppå hadde gjort sitt over tusen år. Når man skulle montere det sammen på museet måtte man nødvendigvis prøve å rekonstruere den opprinnelige skrogformen, og det man kom frem til var ikke nødvendigvis korrekt.

Denne rekonstruksjonen i Tønsberg bruker en annen skrogform, med mindre V-form (som vel og merke fortsatt stemmer overens med fasong og dimensjoner på de delene man grov ut fra haugen og dermed i den forstand er like "riktig" som den som står på museet), som i alle fall i testtanken viste seg å seile så det luktet svidd - den planer når den passerer 10-11 knop... gutta klør forståelig nok i fingrene etter å få den på vannet og prøve i praksis!