15-OCT-2008
Båtmodell laget av Martin Gulliksen
Bygget etter tegninger av Harold Underhill. Han fikk dem med seg ved en feiltagelse når han var i Glasgow for å få tegniger av Statsraad Lemkuhl.
15-OCT-2008
Hans Jakob ser på Martin sin lille båtmodell
15-OCT-2008
Dagens tema. Denne er rett nok i større skala.
Laget av Knut etter tegninger som finnes i vår Medlemsservice-håndbok. En tung britisk skipskanon fra midten av 1700-tallet. (Men jeg må arrestere deg litt for munningsforsterkningen på kanonen, Knut - den skal smalne mer av bakover mot første forsterkningsring enn den gjør her!)
15-OCT-2008
Langt hjemmefra: Jon Henriksen, Ålesund
15-OCT-2008
Jan Wellén og Per Henning Kittilsen klargjør demo
15-OCT-2008
Jan drar i gang dreiebenken
Subjektet for dagens preken er en modell i 1:64 skala av en dansk kanon, modell 1692. Han har laget en bråte slike til modellen han jobber med av 50-kanons skipet Laaland, i sin tid flaggskip for Tordenskjold. Merk forøvrig at han i første omgang har montert en helt vanlig kjoks, en slik som sitter på enhver elektrisk drill, i bakdokken på dreiebenken - til venstre i bildet. Benken er en Proxxon PD230, kjøpt inn via Per Henning som gir klubbens medlemmer 15% rabatt på listepris.
15-OCT-2008
Punkt én: Rett av enden på emnet
Det er ekstremt viktig å ha en dønn rett bakkant på emnet. Denne enden skal utgjøre munningsenden av kanonen, og alle mål han trenger underveis tas fra denne kanten. Han retter den av ved å kjøre et stikkstål rett inn - merk at han _ikke_ dreier seg gradvis inn fra venstre i bildet mot høyre! På bildet stikker emnet lengre ut fra kjoksen enn det ideelt sett burde ha gjort, bare så det er nevnt. Man skal alltid ha så lite stikkende ut som mulig for å gjøre systemet stivere og mindre utsatt for slark og vibrasjoner!
15-OCT-2008
Når det er gjort, må det senterbores
Siden det er en kanon, skal han selvsagt bore kanonløpet delvis ut. Dersom man bare setter et bor i i borkjoksen til venstre og peiser på så går det galt, boret vil uunngåelig bomme på senter av emnet og hullet blir eksentrisk. For å unngå dette forborer han med et lite senterbor; et kort, stivt, sterkt spesialbor som er spesiallaget for formålet.
15-OCT-2008
Senterboret er en trulten liten sak
På grunn av utformingen er det meget sterkt og ikke utsatt for å bøye av som et vanlig bor. I stedet vil det automatisk søke seg inn mot midten av emnet og lage et pent sentrert, grunt hull. Så kan man bytte over til et vanlig bor, har man først et hull å starte i så går resten av seg selv!
15-OCT-2008
Så borer vi opp kanonløpet
Senterboret er erstattet med et bor som har korrekt diameter for dette kanonkaliberet.
15-OCT-2008
Et par centimeter inn. Pent og forsiktig!
Her gjelder det å bruke ørene. Når man borrer i en dreiebenk så har boret en tendens til å tette seg igjen med metallspon etter en tid. Når benken begynner å "synge" kan det derfor være en god ide å trekke ut boret og fjerne disse sponene før man går inn igjen og borrer litt dypere. Jan borrer her kanonløpet ut til et par centimeters dybde.
15-OCT-2008
Senterspissen er montert, emnet dreies ned til riktig største diameter
Kjoksen i bakdokken er nå fjernet og erstattet med en roterende senterspiss som følger med dreiebenken når man kjøper den. Spissen passer inn i hullet i kanonløpet og sørger for at emnet er støttet i begge ender slik at det ikke kaster på seg.
Emnet er litt overdimensjonert og må først dreies ned til korrekt største diameter, slik den er helt bakerst på den ferdige kanonens løp.
15-OCT-2008
Ikke alt på én gang. Man går over to-tre ganger, gradvis
Ikke bli grådig. Har du først dreid vekk for mye så er det bare å forkaste emnet og starte forfra igjen.
15-OCT-2008
Diameteren er korrekt. Han markerer posisjonen til forsterkningsbåndene på kanonen.
Men først har han svertet ned emnet med farge, i dette tilfellet blått. Helt vanlig Penol sprittusj fungerer utmerket. Skyvelæret er fra Clas Ohlsson, og er litt modifisert: Den øverste kjeven er forkortet litt slik at skyvelæret blir underbitt, og den er også formet slik at den har en ganske spiss ende som man kan bruke til å risse med. Jeg har brukt en helt enkel benkeslipeskive til denne jobben - man bør uansett ha en slik disponibel for å tilpasse dreiestålene man bruker, og den koster ikke rare summen heller.
15-OCT-2008
Messingen er svertet med sprittusj. Skyvelæret brukes for å skrape en markering i korrekt avstand fra kanonmunningen
Underkjeven ligger an mot enden av emnet, slik at man får nøyaktig mål. Overkjeven risser en stripe i tusjen slik at man ser hvor forsterkningsringene på kanonen skal være - fire ringer er allerede markert og han er i ferd med å lage den femte. Merk at senterspissen er kjørt tilbake slik at Jan kommer til med skyvelæret.
15-OCT-2008
Han setter i gang med å dreie ned munningsenden
Kanonen er tynnest et kort stykke bak munningen. Her dreier han ut den delen av kanonen som er mellom munningen og det smaleste punktet. Merk at han nå bruker den dreibare toppsleiden på dreiebenken - han skal jo dreie en konisk form, ikke en sylinder.
15-OCT-2008
Igjen - pent og forsiktig, en gradvis tilnærming er den beste
15-OCT-2008
Første del av kanonløpet dreies så
Fra det smaleste punktet blir kanonen gradvis tykkere jo lenger bak på den man kommer. Det er tre veldefinerte trinn på denne delen av kanonen, med forsterkningsringer i overgangen mellom hvert trinn, her dreier Jan ned det første trinnet.
15-OCT-2008
Nålefil brukes for den siste finpussen av fasongen
Du ser her den hevede ringen som skiller den forresten delen av kanonen fra det første trinnet som før nevnt. En nålefil er et nyttig verktøy for å legge siste hånd på verket her.
15-OCT-2008
Hans Breder titter på underveis
Han lener seg på sin egen dreiebenk, en Unimat av eldre modell. Ser du på bildene fra septembermøtet ser du dampmaskinen han har laget på denne. Maskinen hans er strengt tatt _svært_ underdimensjonert for et prosjekt av en slik størrelse!
15-OCT-2008
Så langt kom Jan før vi avsluttet demonstrasjonen.
Du ser alle de tre trinnene i løpet bakover bak munningsseksjonen, og forsterkningsringene som skiller trinnene fra hverandre.
Det som gjenstår å gjøre på kanonen nå er å utforme druen bakpå kanonløpet, til høyre i bildet, og så skille kanonen fra messingemnet.
15-OCT-2008
Jan Undli (venstre) viser sine smådeler
Han pusler med en Colin Archer og har laget en mengde av de smådeler og fittings som skal til. Han har en dreiebenk som er et hakk større enn Proxxonen Jan og jeg selv bruker.
15-OCT-2008
Knut inspiserer maskineriet
Selv har han en benk som er mye større, såvidt jeg har forstått.
Det sies at en stor benk kan gjøre alt en liten benk kan, men ikke omvendt. Og det er helt korrekt. På den annen side er en liten benk som dette mer plasseringsvennlig, mindre farlig (den river ikke av deg armen dersom du gjør en feil; en bommert med en stor benk kan fort føre deg rett til nærmeste legevakt) og den starter og stopper umiddelbart. Prismessig blir det hipp som happ.
15-OCT-2008
Knut Gransæther og hans Fram-modell
Modellen bygges for hurtigruten av samme navn. Planen var å ha den klar til jul men han regner med å måtte skyve den datoen et par måneder.
15-OCT-2008
Sikafleks er brukt til nating. Aldri mer, sier Knut!
Grunnen er ganske enkel - det er noe klin. Og til høyre for pekefingeren hans ser du at han har gjort en skikkelig blemme med en av dekksplankene, det er et stort gap i skjøten mellom den og naboen. På grunn av sikaflexklinet så han ikke det før det hele var pusset ned, og da var det for sent.
15-OCT-2008
Dampmaskin fra byggesett
En enkel liten sak, et par støpte messingdeler og noen timer på dreiebenken for å dreie svinghjul og stempel og slikt. Bør være overkommelig for de fleste, og koster ikke rart.
15-OCT-2008
Per Storm Iversen sin sunnmørskutter
Det bør nevnes at Per er en av landets få profesjonelle skutemodellbyggere - han lever av dette her!
15-OCT-2008
Merk ankerspillet og baugsprydet
Disse båtene ankret opp på ganske så dypt vann når de lå ute og fisket og måtte ha et temmelig avansert spill for å klare å ta inn en så lang ankerkabel på vettug tid.
15-OCT-2008
Detalj fra formastens saling
Stangen kunne strykes når man lå ute og fisket, dermed ble slingringen mindre og det ble mer levelig ombord.