Laget av Knut etter tegninger som finnes i vår Medlemsservice-håndbok. En tung britisk skipskanon fra midten av 1700-tallet. (Men jeg må arrestere deg litt for munningsforsterkningen på kanonen, Knut - den skal smalne mer av bakover mot første forsterkningsring enn den gjør her!)

Det er ekstremt viktig å ha en dønn rett bakkant på emnet. Denne enden skal utgjøre munningsenden av kanonen, og alle mål han trenger underveis tas fra denne kanten. Han retter den av ved å kjøre et stikkstål rett inn - merk at han _ikke_ dreier seg gradvis inn fra venstre i bildet mot høyre! På bildet stikker emnet lengre ut fra kjoksen enn det ideelt sett burde ha gjort, bare så det er nevnt. Man skal alltid ha så lite stikkende ut som mulig for å gjøre systemet stivere og mindre utsatt for slark og vibrasjoner!

På grunn av utformingen er det meget sterkt og ikke utsatt for å bøye av som et vanlig bor. I stedet vil det automatisk søke seg inn mot midten av emnet og lage et pent sentrert, grunt hull. Så kan man bytte over til et vanlig bor, har man først et hull å starte i så går resten av seg selv!

Her gjelder det å bruke ørene. Når man borrer i en dreiebenk så har boret en tendens til å tette seg igjen med metallspon etter en tid. Når benken begynner å "synge" kan det derfor være en god ide å trekke ut boret og fjerne disse sponene før man går inn igjen og borrer litt dypere. Jan borrer her kanonløpet ut til et par centimeters dybde.

Ikke bli grådig. Har du først dreid vekk for mye så er det bare å forkaste emnet og starte forfra igjen.

Underkjeven ligger an mot enden av emnet, slik at man får nøyaktig mål. Overkjeven risser en stripe i tusjen slik at man ser hvor forsterkningsringene på kanonen skal være - fire ringer er allerede markert og han er i ferd med å lage den femte. Merk at senterspissen er kjørt tilbake slik at Jan kommer til med skyvelæret.

Du ser alle de tre trinnene i løpet bakover bak munningsseksjonen, og forsterkningsringene som skiller trinnene fra hverandre.

Det som gjenstår å gjøre på kanonen nå er å utforme druen bakpå kanonløpet, til høyre i bildet, og så skille kanonen fra messingemnet.

Selv har han en benk som er mye større, såvidt jeg har forstått.

Det sies at en stor benk kan gjøre alt en liten benk kan, men ikke omvendt. Og det er helt korrekt. På den annen side er en liten benk som dette mer plasseringsvennlig, mindre farlig (den river ikke av deg armen dersom du gjør en feil; en bommert med en stor benk kan fort føre deg rett til nærmeste legevakt) og den starter og stopper umiddelbart. Prismessig blir det hipp som happ.

Grunnen er ganske enkel - det er noe klin. Og til høyre for pekefingeren hans ser du at han har gjort en skikkelig blemme med en av dekksplankene, det er et stort gap i skjøten mellom den og naboen. På grunn av sikaflexklinet så han ikke det før det hele var pusset ned, og da var det for sent.

Disse båtene ankret opp på ganske så dypt vann når de lå ute og fisket og måtte ha et temmelig avansert spill for å klare å ta inn en så lang ankerkabel på vettug tid.