15-OCT-2008
Når det er gjort, må det senterbores
Siden det er en kanon, skal han selvsagt bore kanonløpet delvis ut. Dersom man bare setter et bor i i borkjoksen til venstre og peiser på så går det galt, boret vil uunngåelig bomme på senter av emnet og hullet blir eksentrisk. For å unngå dette forborer han med et lite senterbor; et kort, stivt, sterkt spesialbor som er spesiallaget for formålet.
15-OCT-2008
Senterboret er en trulten liten sak
På grunn av utformingen er det meget sterkt og ikke utsatt for å bøye av som et vanlig bor. I stedet vil det automatisk søke seg inn mot midten av emnet og lage et pent sentrert, grunt hull. Så kan man bytte over til et vanlig bor, har man først et hull å starte i så går resten av seg selv!
15-OCT-2008
Så borer vi opp kanonløpet
Senterboret er erstattet med et bor som har korrekt diameter for dette kanonkaliberet.
15-OCT-2008
Et par centimeter inn. Pent og forsiktig!
Her gjelder det å bruke ørene. Når man borrer i en dreiebenk så har boret en tendens til å tette seg igjen med metallspon etter en tid. Når benken begynner å "synge" kan det derfor være en god ide å trekke ut boret og fjerne disse sponene før man går inn igjen og borrer litt dypere. Jan borrer her kanonløpet ut til et par centimeters dybde.
15-OCT-2008
Senterspissen er montert, emnet dreies ned til riktig største diameter
Kjoksen i bakdokken er nå fjernet og erstattet med en roterende senterspiss som følger med dreiebenken når man kjøper den. Spissen passer inn i hullet i kanonløpet og sørger for at emnet er støttet i begge ender slik at det ikke kaster på seg.
Emnet er litt overdimensjonert og må først dreies ned til korrekt største diameter, slik den er helt bakerst på den ferdige kanonens løp.
15-OCT-2008
Ikke alt på én gang. Man går over to-tre ganger, gradvis
Ikke bli grådig. Har du først dreid vekk for mye så er det bare å forkaste emnet og starte forfra igjen.
15-OCT-2008
Diameteren er korrekt. Han markerer posisjonen til forsterkningsbåndene på kanonen.
Men først har han svertet ned emnet med farge, i dette tilfellet blått. Helt vanlig Penol sprittusj fungerer utmerket. Skyvelæret er fra Clas Ohlsson, og er litt modifisert: Den øverste kjeven er forkortet litt slik at skyvelæret blir underbitt, og den er også formet slik at den har en ganske spiss ende som man kan bruke til å risse med. Jeg har brukt en helt enkel benkeslipeskive til denne jobben - man bør uansett ha en slik disponibel for å tilpasse dreiestålene man bruker, og den koster ikke rare summen heller.
15-OCT-2008
Messingen er svertet med sprittusj. Skyvelæret brukes for å skrape en markering i korrekt avstand fra kanonmunningen
Underkjeven ligger an mot enden av emnet, slik at man får nøyaktig mål. Overkjeven risser en stripe i tusjen slik at man ser hvor forsterkningsringene på kanonen skal være - fire ringer er allerede markert og han er i ferd med å lage den femte. Merk at senterspissen er kjørt tilbake slik at Jan kommer til med skyvelæret.
15-OCT-2008
Han setter i gang med å dreie ned munningsenden
Kanonen er tynnest et kort stykke bak munningen. Her dreier han ut den delen av kanonen som er mellom munningen og det smaleste punktet. Merk at han nå bruker den dreibare toppsleiden på dreiebenken - han skal jo dreie en konisk form, ikke en sylinder.
15-OCT-2008
Igjen - pent og forsiktig, en gradvis tilnærming er den beste
15-OCT-2008
Første del av kanonløpet dreies så
Fra det smaleste punktet blir kanonen gradvis tykkere jo lenger bak på den man kommer. Det er tre veldefinerte trinn på denne delen av kanonen, med forsterkningsringer i overgangen mellom hvert trinn, her dreier Jan ned det første trinnet.
