RS7 Frithjof hadde en lengde på 45', bredden var 12' og et dypgående på 5'02". Skøyta var bygd av tre og innredet med vanntett (drevet) garnering og forsynt med vanntette tverrskipsskott, for og akter. Skøyta ble levert 1894, komplett i seilklar stand, og rigget som galeas (kutter) av båtbygger Erik Iversen, Hemnesberget til Redningsselskapet (NSSR) og skipper Edvard Johannesen Meisfjord. Hennes motor var en såkalt petroleumsmotor, effekt 12 BHK. Denne, produsert av The Campel Gas engine Company Ltd i Halifax, England, var 173 cm høy og veide mellom 1500 og 2000 kg. Motoren ble installert ved Trondhjems Mekaniske Verksted. Fart for motor alene, 5 knop. Denne fungerte dessverre lite tilfredstillende og allerede etter en sesong som redningsskøyte, ble Frithjof i 1896 solgt for 1400 kroner. For motoren oppnådde man en pris av 500 kroner. Altså et dristig pionereksperiment av Redningsselskapet. Under seil var Frithjof en skikkelig skarpseiler, kan man lese i Nordlands Avis, 8. september 1894. Der berettes om hennes seilas sørover fra Helgeland til Trondheim, hvor motor altså skulle monteres.
