Junkers Ju 52
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
Gå til: navigasjon, søk

Et Junkers Ju 52/3mJunkers Ju 52 var et sivilt og militært transportfly produsert 1932–1945 av Junkers.

Prototypen fløy første gang 3. september 1930. Den var konstruert av Ernst Zindel ved Junkers-fabrikkene i Dessau. Flyets «bølgeblikk»-skrog gav flyet sitt karakteristiske kasse-lignende utseende. Flyet var en viderutvikling av, og hadde likhetstrekk med, andre Junkers-fly, for eksempel W33/W34. Det var utstyrt med én motor, men allerde under de første prøveflyvninger ble det klart at flyets yteevne var utilstrekkelig, og det ble utviklet en modell med 3 motorer kalt Ju52/3m. Den nye utgaven med 3 BMW Hornet-motorer gav flyet en bedre yteevne og større lastekapasitet.

I utgangspunktet var flyet ment å være et frakt og postfly. Med 15-17 sitteplasser ble flyet populært som passasjerfly og Junkers fikk bestillinger fra land i Sør-Amerika, Sydafrika og flere land i Europa. I Norge bestilte Det Norske Luftfartselskap (DNL) i 1935 3 fly med flottører. Eksportmodellene ble oftest utstyrt med Pratt & Whitney Wasp eller Bristol Pegasus motorer. DNLs fly ble levert med Hornet motorer.

Ju 52 ble først brukt som militærfly under Den spanske borgerkrig både til troppetransport, fallskjermsoldater og bombefly (Guernica). Luftwaffe brukte flyet under invasjonen av Norge 9. april 1940.

Sammenlignet med jagerfly var Ju52 langsom med sin toppfart på 165 mph og lett bevæpnet. Det var nødvendig med jagereskorte, men mange ble skutt ned. Ved krigens slutt ble mange hugget opp, men fortsatt finnes det fly igjen i museer over hele verden. Et lite antall er fortsatt i bruk som veteranfly.

Produksjonen av Ju 52 opphørte i Tyskland i 1945, men fortsatte i Frankrike og Spania frem til 1949. Det er tilsammen bygget 5.415 Ju52. Av disse ble 400 bygget i Frankrike og 170 i Spania.

Ju52 er også den flytypen som kan notere lengst levetid. De siste Ju52 var i bruk av Sveits' flyvåpen og ble tatt ut av tjeneste i 1982.

[rediger]
Norskregistrerte Ju 52
LN-DAE «Havørn», forulykket 16. juni 1936 – Havørn-ulykken
Den 9. april 1940 ble DNLs 3 fly beslaglagt av okkupasjonsmakten:

LN-DAF «Najaden»
LN-DAH «Falken»
LN-DAI «Hauken» – havarerte i Hommelvik 1. mars 1943
Etter 1945 fikk DNL tilbake 2 av sine tidligere fly:

LN-DAF omregistrert LN-KAG «Tyrihans»
LN-DAH omregistrert LN-KAF «Askeladden»
Fra Luftwaffe overtok DNL 7 fly:

LN-LAB havarert på Snarøya 22. mai 1946 – Snarø-ulykken
LN-KAD «Per» – opphugget 28. november 1950
LN-KAE «Pål» – opphugget 28. november 1950
LN-KAB «Tyrihans» – opphugget 25. mai 1948
LN-KAI «Peik» – opphugget 25. mai 1948
LN-KAU «Ulabrand» – brukt til resevedeler
LN-KAL – brukt til resevedeler
[rediger]
Museums- og veteranfly
Det finnes et stort antal Ju 52 i fly- og transportmuseer. I Norge finnes en Ju 52 i militære farger ved Forsvarets Flysamling, Gardermoen, og en sivil variant ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

Fortsatt er 8 Ju-52 flyvedyktige:

HB-HOP/HOT/HOS, Ju 52/3m – eier: Ju-Air, Dübendorf Air Base i Sveits
HB-HOY – eier: Ju-Air, vanligvis plassert i Mönchengladbach i Tyskland, eller på Dübendorf Air Base
D-CDLH, Ju 52/3m – eier: Deutsche Lufthansa Berlin-Stiftung (se under)
ZS-AFA, CASA 352 – eier: South African Airways Historic Flight, Swartkop i Sør-Afrika
N352JU, CASA 352L – eier: Commemorative Air Force, Gary Regional Airport, Indiana, USA
F-AZJU, CASA 352 – eier: Amicale J.B. Salis Cerny/La Ferté Alais ved Paris i Frankrike
[rediger]
D-CDLH
Den eldste veteran-junker ble produsert i 1936 for Lufthansa, og var registrert som D-AQUI «Fritz Simon». Flyet ble solgt til DNL i 1936 som erstatning for Havørn. Havørn-ulykken og ble registret LN-DAH «Falken», men ble konfiskert av Luftwaffe i 1940 og fikk da tilbake sin gamle registrering D-AQUI og navnet «Kurt Witgens» (et flyveress fra Første verdenskrig).

Etter krigen kom flyet tibake til DNL og ble brukt på Finnmaksruten fram til 1956. Flyet ble tilbudt Norsk Teknisk Museum, som mått avstå å motta gaven pga. plassmangel. Det ble da lagt ut for salg. Etter et år ble det solgt til Transportes Aereos Orientales i Equador, og fikk den nye registreringen HC-ABS «Amazonas». Det ble tatt ut av tjeneste i 1963 og ble så stående på Quito Airport i fem år.

Deretter ble flyet kjøpt av den tidligere American Air Force jagerflygeren Lester Weaver for 52.500 dollar og ble registrert som N130LW, men de amerikanske luftfartsmyndigheter nektet å sertifisere det til annet enn bruk til fremvisning på flystevner o.l..

Flyet ble så kjøpt av flygeren og forfatteren Martin Caidin (1926-1997) for 150.500 dollar, som registrerte det som N52JU «Iron Annie». Caldin brukte to år på å sette flyet i stand og fikk sertifisert det i 1976 uten restriksjoner. Han beholdt det frem til desember 1984 ble kjøpt tilbake av Lufthansa, og ble fløyet til Hamburg via Grønland, Island og England. Etter et år med omfattende restaurering, begynte det sin nye karriere med rundflygninger over tyske byer. Flyet har fått ny offisiell registrering D-CDLH, malt under flyets haleror. Imidlertid er den gamle registreringen D-AQUI malt på vingene, og flyet har fått navnet «Tempelhof». Det er da også vanligvis stasjonert på Tempelhof lufthavn ved Berlin.