Christine Urquhart Furre med Audun Sture som er guide - sammen med Bjarne Skjold og tidligere Museums bestyrer Erling Virkesdal på Herdla og Odd Magnar Nakken foran "Bark huset" hvor de 6 kistene med levningene etter de omkomne ble oppbevart før transport til Bergen.

Roald Atle Furre
29. august kl. 08:13 ·
Noen falt for den friheten vi har i dag. En kort story:

Familien Sture satt ved middagsbordet 3dje Juledag (27. desember) 1941 - da 2 fly av 13 - kolliderte over huset. Deler fra flyene falt ned kort avstand fra huset.

"Operation Archery"- 27.01.1941 - The Incident:

Hvert fly av typen - "Blenheim" - hadde et mannskap som besto av flyger – navigatør og en ansvarlig for skyting/bomber fra egen posisjon oppå ”ryggen” av flyet.

Aircraft - 1. Bristol Blenheim IV 114 Sqdn RAF V6227 RT-Z

Took off from Lossiemouth in Scotland at 0925.
After attacking Herdla airfield - Collided with Blenheim Z7500 RT-H on the return to base at Sture in Øygarden Municipal.

F/S Robert Wilson Fisher RAAF(KIA). Sgt.James Williamson (KIA). Sgt.William Frederick George Fletcher(KIA)
All are buried in Bergen (Møllendal) Church Cemetery, Norway.

Three Bf.109's of I./JG77 were damaged on the ground at Herdla airfield - and seveal buildings were damaged by this attack.

Aircraft - 2. Bristol Blenheim IV 114 Sqdn RAF Z7500 RT-H

The 13 aircraft took off from Lossiemouth at 0930. Collided after bombing of Herdla airfield with Blenheim RT-Z. Both aircraft fell into a small lake named Instetjørna in Øygarden Municipal. Sgt.Kenneth Aubrey Davis(KIA). Sgt.John James Burchall Ward(KIA). Sgt.John Edward Kitley(KIA). All are buried in Bergen (Møllendal) Church Cemetery, Norway.

Julefreden var brutt på Herdla i 1941 – 3.dje juledag - 27.12.1941 kom det første større angrepet på Herdla med 13 fly (Blenheim) fra Lossiemouth - øst for Inverness i Skottland.

Angrepet "Operation Archery" var iverksatt som en avledningsmanøver og skulle hindre de Tyske flyene som var stasjonert på Herdla,- til å bistå tyske tropper i å få bistand av egne fly under Måløyraidet.

Allierte styrker skulle prøve å ta Måløy og skape usikkerhet for Tyskland. Landgangen på Måløy var det første allierte kommando raidet i Norge.

Samme dag, den 27.03 1941 - kl 1320 kom 13 fly av typen Bristol Blenheim 114 Skvadronen fra sin base i Lossiemouth – Skottland inn over Herdla som om de skulle lande.

Flytypen Blenheim kan til en forveksling minne om en JU 88 . Bombelukene ble åpnet i 100 meters høyde og slapp sine 250 punds bomber samt brannbomber over flyplass og bygninger. Store skader oppsto. Flyene trakk seg ut like fort som de angrep. Flyene gikk nær overflaten på Hjeltefjorden for ikke å komme i siktene på antiluftskytsen fra Herdla. Styrken på 13 fly(Blenheim) satt kursen mot området Sture og alle flyene trakk opp da de nærmet seg land på Sture for å komme seg lavt over landskapet.

Nord for Sture sto Hilmar Sture på trappen på vestsiden av huset og tok seg en røyk etter middagen. Han hørte brummingen av fly (13 Blenheim fly) - Da kom det en armada med fly over søre Sture / Grindevardneset. "Plutselig så han at et fly trakk opp og så smalt de to flyene inn i hverandre - Det var litt øst for løen i Grindevardneset , nokså rett over Barkhuset, slik jeg så det. Flyene endret kursen -tilsynelatende ute av kontroll - Det så ut som flyene skulle styrte rett i huset i Grindevardneset, men begge flyene føltes ad vestover til Grindevardfjellet og forsvant" i retning av Skjold og Nordsjøen. Alt var over på sekunder. De andre flyene hørte han fløy videre - ut mot Nordsjøen.

Familien Sture som satt ved middagsbordet hørte duren av flyene og så smellet. Flyene mistet deler like ved gården. Delene falt ned ved en liten fjellknaus ca 50 meter vest av huset.

Flyene kunne ikke vert langt fra søre enden av møne på huset.
30 -50 meter vest for dette var en hel del bitter av alluminiumsplater med noe jernprofiler på. Opp mot en meter store. Disse lå på steinrøysene i nærheten, til jeg, på slutten av 1970 tallet tok steinen og jern restene og brukte det til utbedring av en vei.

Begge flyene fortsatte sin ferd ute av kontroll og høyde, - for så å styrte i Instetjørna i mellom til Sture og Skjold i Øygarden kommune.

I huset på Grindevardneset var da: Johannes Ellingsen Sture, kone Kristina, Hans far Elling og mor Ingeborg, sønnen Elias med kone og 4 , sønnen Johannes, min far som hadde Kristina Nordvik – min mor - på middagsbesøk denne dagen.
12 personer var i huset.

De for ut av huset i den støyen flyene førte med seg og så at noe gikk galt over Grindevardfjellet. Far og Elias sprang de 250 metrene ut på fjellet.
Det var da ingenting å se annet en voldsomt med bobler og oljesøl i tjernet utenfor.

Noen timer etter flyene styrtet: Kom det en Tysk vaktbåt i Vestre Sturevågen til Notbrygga . De tyske soldatene for utover stien mot Skjold, til tjernet der flyene lå.

I innkant av Notbrygga mot Vestrevågsura sto robåten til Johannes Ellingsen på land som den pleide stå En 11 alning Oselver. Denne tok de tyske soldatene med seg og bar den hele stien mot tjernet. Den ble liggende i tjernet til året etter .

Tyskerne befarte havari stedet - men fikk ikke utrettet noe annet en å rekognosere.

Begge flymannskapene var omkommet. Flyene lå stort sett under overflaten av Instetjørna. Robåten ble værende på Instetjørna til etter krigen. Folk i området lånte seg denne robåten senere og nyttet vannkikkert for å se vrakrestene. De omkomne var delvis synlige og lå fortsatt utenfor og innenfor i vrakene.

Flygerne og mannskapet ble liggende i vannet til ut på våren 1945. - Da ankom Engelsk befal og soldater med Tyske militære fanger -. De tok de omkomne fra flyvrakene og fra Indstetjørna.

RAF (Royal Air Force) mannskapene som var omkommet ble gravlagt på Møllendal kirkegård. De største vrakrestene av flyene ble vinsjet inn mot land. Ett fly Nordvest på myren, og ett opp i fjæresteinene ca.midt på Nordsiden av Instetjørna.

Fastboende - barn og voksne begynte å ta det de mente å ha bruk for av deler og metall. En fikk flere år senere med seg en motor som lå i myra. Omstreifere forsynte seg av plater som kunne bearbeides. Vi vet at det ikke var uvanlig å lage øser og panner av aluminium. Et sted brukte innbyggerne gummien fra hjulene til gummisåler på sko. Ved Hatten gård kan du fremdeles se at noen deler som navngitte gutter hadde hentet med seg (propellblad - og en sylinder fra en motor) fortsatt er å se i terrenget der de forlot det. En sylinder ligger like ved veien ned til sjøen. Ett propellblad stikker opp av jorden ved en grunnmur. Dette er minner over flydeler som er blitt fraktet bort fra Instetjørna etter hendelsen 27.12.1941. En Flymotor sies å være tatt vare på av en navngitt person i Åsane.

Audun Sture forteller: "Flyene kunne ikke vert langt fra søre enden av møne på huset. Han tok hel del biter av alluminiumsplater med noe jernprofiler på. Opp mot en meter store. Disse lå på steinrøysene i nærheten, til jeg, på slutten av 1970 tallet tok steinen og jern restene og brukte det til utbedring av en vei".

Odd Magnar Nakken som er født i 15.april 1937 forteller noe av det som skjedde:

Det var innen trær på øyen den gangen flyene havarerte og de gikk svært lavt fra Herdla mot Sture for å unngå flakk (beskytning).

Flyene var i tett formasjon det ene under det andre. De var 13 fly av typen Blenheim. Ved Sture gård kom 2 av flyene bort i hverandre og havarerte etter 2-300 hundre meter ukontrollert ferd - begge maskinene endte i Instetjørna. De andre 11 Blenheim flyene durte videre over gårdene på Sture og Skjold i retning av Nordsjøen og Skottland.

Alle var omkommet og flyene lå under vann.

Flyenes ferd over Hjeltefjorden mot Sture kunne tidlig høres Hendelsen kunne høres på gården Skjold der familien Nakken bodde. Faren som hadde opplevd flyangrep i Hallingdal ble var situasjonen og reagerte raskt. Han beordert familien inn i et steinhus - potete kjeller for å søke ly dersom de ble angrepet.

Da situasjonen var over og flystyrten ble kjent fikk barna raskt beskjed om å holde seg borte fra området ved Instetjørna. Men barna tok seg likevel noen turer bort til Instetjørna for å skue hendelsesstedet og flyvrakene før fly mannskapene var hentet opp av vatnet. De kunne de faktisk se menneske deler.

En fra Sture nyttet båten som fortsatt lå i vatnet til å se ned på fly vrakene gjennom en vann kikkert. Han fortalte at han kunne se en menneske kropp og deler av flyet i vannet.

Nakken forteller at han en tid senere så 2 hodeskaller i vannet. Ved krigens slutt i 1945 kom det Engelske soldater med tyske fanger som ble nyttet i oppryddings arbeidet muligens var det også en dykker med.

Han husker godt at de engelske soldatene gav barna sukkertøy…. Robåten som tidligere var fraktet til vannet, ble nyttet til å sanke kroppsdeler. 6 Kister ble fraktet til Instetjørnet og bragt tilbake til "Bark kjelleren" på Sture.

Flyene ble senere trukket opp av vannet ved hjelp av vinsjer på land. Motorer og vinger fra det ene flyet ble plassert på myren og det andre flyet ble trukket inn mot stranden på Nordsiden. En flygerjakke av skinn ble også funnet - men satte en støkk i finneren som oppdaget at en arm fortsatt var i jakke ermet.

Johannes dar nere. - Johannes Ivarsen Sture fortalte ,
som jeg hørte en gang: Han og noen naboer hadde vert på tur forbi Flytjønna , en gang under krigen, en tid etter at flyene hadde gått ned. Da lå der en flygerjakke i stranden på vatnet på siden mot Sturevatnet. De hadde gått bort å dratt i jakken.
Da så det at det var en hånd inne i jakkeermet.

Etter hver som hendelsen og stedet ble kjent - kom flere omstreifere og klippet metall fra vingene og flykroppen for å lage redskap (det er kjent at øser og panner kunne lages av aluminium). Barna i området var før og etter krigen ofte ute for å se på åstedet……fortalte Odd Magnar Nakken.

Bjarne Skjold fant en Sanitets merket væske som han senere nyttet som skoleveske.

Spaken og kamera skal være på Kystmuseet i Øygarden

På et av bildene ser du det gamle steinhuset -"Bark kjelleren" - hvor de 6 flygernes kister fra Instetjørna ble plassert.-
Etter at krigen sluttet kjørte far, Johannes Kornelius Johanness med hesten, 6 likkister og plasserte de i Barkhuset - slik at levningene kunne legges i kister. Barkhuset står der fortsatt i 2018. Barkhuset fungerte da nærmest som depo for dette bruket.

Barkhuset var en gammel uteløe fra tiden mange av gårdene på Sture hadde forskjellige åkerlapper i Grindevardneset.
Navnet, Barkhuset, hadde oldefar Elling, tatt med fra oppveksten i Hovden der de hadde et slikt hus nede ved sjøen. Huset hadde skorstein og ble brukt til mye, fra vaskhus til smie. Veien til torvmyrene gikk forbi huset , som i deg, og de fleste på Sture viste om Barkhuset.

Derifra ble de transportert videre til Bergen og Møllendal.

Dette var ved avslutningen av krigen i 1945.